Uforglemmelig snøscootertur i svenska lappland (2)

Jeg har kjørt snøscooter! Og da mener jeg kjørt – helt alene!

Planen var tur med hundespann på lørdagen, men så viste det seg at hundespannet skulle delta i en tevling denne dagen. Men hotellsjefen visste råd, og før vi ante det stod det to glitrende snøscootere på parkeringsplassen.

«Der er din», så han og pekte. «Men hvem skal kjøre den?» lurte jeg på. «Du.» var svaret. «Der er gasset og der er bremsen, og så er det inte mere».

 

Det var kort og godt bare å gi gass!

 

Fantastisk tur! Hvite vidder så langt øyet rekker!

Fantastisk tur! Hvite vidder så langt øyet rekker!

 

Sverige kan scooterløyper, og det administreres svært strengt. Det er godt merkede løyper, og skulle man falle for fristelsen å kjøre utenfor løypene, er straffen 15 000 svenske kroner om man blir tatt. Det er ofte kontroller, og siden scootere hovedsakelig er et fremkomstmiddel og et arbeidsredskap snarere enn et (veldig morsomt!) leketøy, er scooterfolket flinke til å holde seg i løypene.

 

Ståle og Mikael, hotelldirektøren.

Ståle og Mikael, hotelldirektøren.

 

 

Utsikt.

Utsikt.

 

 

7-åringen og undertegnende..

7-åringen og undertegnende..

 

Nicklas satt bak meg på scooteren. Han elsket turen, selv om jeg var bekymret for at det humpet for mye.. Etter å ha kjørt en halvtimes tid hadde vi et lite stopp. «Av alle ting ting du er flink til, mamma, så er du aller flinkest til å kjøre snøscooter!» *smelt*

 

Tøffingen min!

Tøffingen min!

 

Søndag morgen var det tid for avreise, og vi satte oss i bilen rundt kl. 10. Det var godt å kunne kjøre i dagslys, i motsetningen til den voldsomme snøværet vi hadde da vi kom. En hotdog på en bensinstasjon, og et par korte stopp for at Ståle kunne fotografere, og vi var framme i Umeå ca kl. 15. Tilbakelevering av leiebilen og innsjekkingen på flyplassen gikk fort og greit, og vi kom oss avgårde til Arlanda. Flyet til Bergen var rikelig forsinket. Etter planen skulle vi lande i Bergen 21:20, men på det tidspunktet satt vi fremdeles på Arlanda, trøtte som dupper… Da var det godt å kunne kikke på bilder fra den flotte helgen vi hadde hatt sammen.

 

Tusen takk for turen!

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Barn, Children, Family expeditions, Skiturer, Sverige, Tur og trening

Testreise til Sverige (1)

20. – 23. mars var vi så heldige å være testreisere for Magasinet Reiselyst og VisitSweden. Målet for turen var Hotell Borgafjäll, som ligger et drøyt steinkast (eller kanskje en drøy scootertur?) fra norskegrensen. Reisen tok et halvt døgn. Fly fra Bergen Lufthavn Flesland til Arlanda i Stockholm, og deretter videre med fly til Umeå nord i Sverige.

Der ventet leiebil, og nå gjenstod bare 310 km bilkjøring. Vi visste ikke om denne lange bilturen da vi takket ja til testreisen, noe som sikkert var like greit. Med en utålmodig 7-åring i baksetet var sjansen stor for at vi var både trøtte og slitne når vi var ferdige med to flyturer. Men poden greide seg strålende. Det var godt, for vi måtte virkelig konsentrere oss om bilkjøringen på det krevende føret. Det var snøstorm hele veien fra Umeå til Borgafjäll, og denne strekningen på tvers av Sverige, var nok ikke den første veien som ble brøytet denne kvelden. Jammen traff vi på et reinsdyr som stod midt i veien! Vi stoppet selvsagt for å fotografere, men da Ståle åpnet det fastfrossede vinduet på passasjersiden, knirket det så mye at det flotte dyret løp til skogs..

Bilturen tok ikke mindre enn fem timer, noe som nok er mer enn normal tidsbruk på denne strekningen. Vi fikk nemlig telefon fra hotellet underveis; de var litt bekymret for om vi hadde rotet oss bort på veien.

Ved veiens ende ventet de  på oss og holdt maten varm. Hotellsjefen, Mikael Kraft, møtte oss i snøføyken på parkeringsplassen med et hjertelig «Velkommen». Hyggelige Johanne Jensstad ventet på oss i restauranten, og vi senket skuldrene umiddelbart. Spagetti med ketchup og et melkeglass til Nicklas, og en nydelig «Langkörd fläsksida» med et glass italiensk Calabretta til de voksne – servert med varme og vennlighet i lyset fra stearinlys er det siste vi husker fra denne kvelden. Minstemann sovnet før hodet traff puten. Ute lavet snøen ned og innbød til julestemning og godt skiføre selv om vi er midt i mars. Vi så fram til  fredagens svinger i puddersnø.

 

Endelig framme! Den snille kokken hadde holdt maten varm for oss..

Endelig framme! Den snille kokken hadde holdt maten varm for oss..

 

 

På Hotell Borgafjäll kan man enten bo på hotellrom, eller i leiligheter som ligger rett bak hotellet. Vi bodde i en leilighet som var moderne innredet, og som hadde to soverom. Det passet helt supert, og vi tre hadde god plass.

Etter frokosten fredag kjørte vi ned til skisenteret. Skisenteret ligger i gangavstand, men om man har barn, tunge ski og mye utstyr, er det greit å få det fraktet med seg i bilen. Vi hadde på forhånd fått skikort av Mikael, så alt vi trengte var å låne ski. Her var det bare å velge på øverste hylle, og jeg konkluderte straks med at det er tvingende nødvendig med fornying på skifronten!

 

SE de kule skiene!

 

Fete Ficherskiene! Me love!

Fete Ficherskiene! Me love!

 

 

Skisenteret har et lite tallerkentrekk, perfekt for barna. Nicklas greide seg fint her alene, og vel oppe i trekket, kunne han velge mellom slalombakken eller skogsløypen. Nicklas liker godt å kjøre skogsløyper, så valget fallt på det alternativet hver gang..

 

Supert tallerkentrekk for små skikjørere!

Supert tallerkentrekk for små skikjørere!

 

Men vi tok selvsagt også de store trekkene til topps allerede fredagen, til tross for at det blåste på toppene. Vi var heldige og fikk kjøre et par runder i det høyeste trekket før det ble stengt på grunn av for sterk vind og dårlig sikt.

Til tross for snøføyken kan man ane den storståtte utsikten, som vi heldigvis fikk se i fullt monn lørdagen.

 

(Les mer fra reisen vår her)

 

Fredag var det sterk vind og snøføyke. Dette trekket stengte i løpet av dagen på grunn av vinden.

Fredag var det sterk vind og snøføyke. Dette trekket stengte i løpet av dagen på grunn av vinden.

Legg igjen en kommentar

Filed under Barn, Children, Family expeditions, Skiturer, Sverige, Tur og trening

The truth about the seasons..

So true.

 

seasons-winter-comic-funny-cartoon-

Legg igjen en kommentar

Filed under Tur og trening

Dobbel lykke…

Våre to eldste gutter er begge født 12.mars.

Dobbel lykke.

Familien feiret dagene i går, og i helgen er det kompisfeiring. Kos dere! ❤

Kjekke 16-åringen! Endelig kan vi øvelseskjøre!

Kjekke 16-åringen! Endelig kan vi øvelseskjøre!

13-åringen er blitt fjortis! Gratulerer så masse, kjære deg!

13-åringen er blitt fjortis!
Gratulerer så masse, kjære deg!

Legg igjen en kommentar

Filed under Tur og trening

Skodilla slår til igjen… Nike Free Run.

Jeg har tidligere fortalt om min hang til Nikesko. Jeg bruker som sagt ikke disse til trening – kun til fritids og på jobb. Mine absolutt favoritter på jobb! (er lærer)

 

Påskeaften var jeg en snartur innom en sportsbutikk på Voss. Det vet jeg av erfaring ikke er spesielt smart, men jeg kan ikke for det. Det er butikken sin skyld, og da spesielt skoavdelingen. Jeg så dem nemlig på lang avstand. Begriper ikke at jeg nøyde meg med en forfrabilde av denne fine skoen! Jeg burde jo tatt et bilde fra siden også… *angre*

 

Nye Nike Free Run. Me want. Me need.

Nye Nike Free Run. Me want. Me need.

 

Prisen kan skimtes nede i hjørnet der.. Ønsker meg disse til bursdagen min!

(Og nei… jeg er fremdeles ikke sponset av Nike. Desverre..)

Legg igjen en kommentar

Filed under Shoes, Treningstøy

Vi har en pappa…

… som er kjempeflink til å fotografere!

 

Blåtime på Vikafjell.

Blåtime på Vikafjell.

Legg igjen en kommentar

Filed under Tur og trening

Påsken over alle påsker!

 

Denne påsken risikerer å gå inn i historien som Påsken Over Alle Påsker. Påsken da det var sol og blå himmel fra morgen til kveld. Påsken som vil bli husket for alltid uansett om man tilbrakte den til fjells, på sjøen, hjemme i hagen eller på utekafè i byen.

 

Det er som kjent i motbakker det går oppover (uten at jeg tror at seksåringen filosoferte så mye over akkurat det..)

Det er som kjent i motbakker det går oppover (uten at jeg tror at seksåringen filosoferte så mye over akkurat det..)

 

Denne påsken vil i tillegg bli husket som påsken hvor 6-åringen gikk sin aller første topptur – helt på egne bein! Han har vært på en rekke topper i sitt korte liv – de første da han var tre måneder og hang på innsiden av mamma sin dunjakke, og siden i pulk. Men denne gangen var det ingen reserveløsning; egne ski, egne bein. Hele veien til topps på Valanipa, 1231, på Vikafjellet. I vinterferien kjøpte vi et par feller som vi klippet til og satte på skiene hans. Det er både enkelt og genialt, og poden kan gå de bratteste bakker helt på egen hånd. Anbefales! Skigleden blir mangedoblet når poden slipper å gå to skritt fram og ett tilbake.

 

Far og sånn. Begge ved forholdsvis godt mot.

Far og sånn. Begge ved forholdsvis godt mot.

 

Å legge ut på dagstur med barn krever mye tålmodighet – i tillegg til noen kilo sjokolade. Men så lenge prisen for å få barnet med på ski kan betales i kjeks og sjokolade, så er det vel verdt det 🙂 Pluss skifellene da, seff. Der går det noen hundrelapper, men tro meg: de er verdt hver krone.

 

Vakker utsikt til alle kanter.

Vakker utsikt til alle kanter.

 

 

Utsikt fra toppen. Valanipa 1231 moh.

Utsikt fra toppen.
Valanipa 1231 moh.

 

 

Utsikt fra toppen av Valanipa (1231).

Utsikt fra toppen av Valanipa (1231).

 

Nå er vi vel hjemme igjen fra påskefjellet og i gang med klesvasken. Men ferien er ikke slutt enda, så det er bare å nyte! 🙂

Legg igjen en kommentar

Filed under Barn, Easter, Family expeditions, Myrkdalen, Tur og trening