31. mars 2013 · 19:53
Denne påsken risikerer å gå inn i historien som Påsken Over Alle Påsker. Påsken da det var sol og blå himmel fra morgen til kveld. Påsken som vil bli husket for alltid uansett om man tilbrakte den til fjells, på sjøen, hjemme i hagen eller på utekafè i byen.

Det er som kjent i motbakker det går oppover (uten at jeg tror at seksåringen filosoferte så mye over akkurat det..)
Denne påsken vil i tillegg bli husket som påsken hvor 6-åringen gikk sin aller første topptur – helt på egne bein! Han har vært på en rekke topper i sitt korte liv – de første da han var tre måneder og hang på innsiden av mamma sin dunjakke, og siden i pulk. Men denne gangen var det ingen reserveløsning; egne ski, egne bein. Hele veien til topps på Valanipa, 1231, på Vikafjellet. I vinterferien kjøpte vi et par feller som vi klippet til og satte på skiene hans. Det er både enkelt og genialt, og poden kan gå de bratteste bakker helt på egen hånd. Anbefales! Skigleden blir mangedoblet når poden slipper å gå to skritt fram og ett tilbake.

Far og sånn. Begge ved forholdsvis godt mot.
Å legge ut på dagstur med barn krever mye tålmodighet – i tillegg til noen kilo sjokolade. Men så lenge prisen for å få barnet med på ski kan betales i kjeks og sjokolade, så er det vel verdt det
Pluss skifellene da, seff. Der går det noen hundrelapper, men tro meg: de er verdt hver krone.

Vakker utsikt til alle kanter.

Utsikt fra toppen.
Valanipa 1231 moh.

Utsikt fra toppen av Valanipa (1231).
Nå er vi vel hjemme igjen fra påskefjellet og i gang med klesvasken. Men ferien er ikke slutt enda, så det er bare å nyte!